Matematikk og Fysikk

Matematikk

Matematikk er en av de eldste vitenskapene vi har. En tidlig blomstringstid fant sted i antikkens Hellas og i hellenismen. Det er fra denne tiden vi finner de første seriøse forsøk på logiske beviser og aksiomatisering, særlig gjennom den euklidske geometrien.

Matematikken har sitt utgangspunkt i undersøkelsen av figurer og regning med tall, og den har utviklet seg videre gjennom bruken av abstrahering og logiske slutninger. Det fins ingen allment anerkjent definisjon av matematikk, og i dag blir den vanligvis beskrevet som en vitenskap som dreier seg om å undersøke abstrakte strukturer, deres egenskaper og mønstre. Matematikere utforsker slike begreper i et ønske om å formulere nye hypoteser. Matematiske teorier blir verifisert i en streng deduksjonsprosess ut fra et sett valgte aksiomer og definisjoner.

Kunnskap i og bruk av grunnleggende matematikk har alltid vært en viktig del av livet, både i individuelt og samfunnsmessig perspektiv. Disse grunnleggende matematiske ideene er blitt utviklet av matematikere helt fra de eldste sivilisasjoner og frem til våre dager. I dagens samfunn blir matematikk brukt over hele verden innen vitenskap, ingeniøryrket, medisin, økonomi, osv. Den matematikken som blir brukt innenfor slike områder, blir ofte kalt for anvendt matematikk.

Matematikere jobber også med ren matematikk, som er områder av matematikken hvor man undersøker matematikk for matematikkens egen skyld og ikke har praktiske anvendelser i tankene. Ofte er det derimot slik at matematikere finner anvendelser av teorier innenfor den rene matematikken i ettertid, og mange av disse anvendelsene kan være overraskende.

Noen kjente matematikere:

Leonhard Euler

Leonhard Euler

Leonhard Euler ble født 15. april 1707 i byen Bazel i Sveits.

Euler regnes som en av de største matematikerne gjennom tidene. Han er kjent for sitt arbeid innenfor mekanikk (fysikk), fluiddynamikk, optikk, astronomi og musikkteori. Han introduserte også mye av den moderne matematikkens terminologi og notasjon. Et eksempel er notasjonen for matematiske funksjoner.

Euler er den eneste matematikeren som har to tall oppkalt etter seg. Det ene er Eulers konstant (e) og det andre er Euler-Mascheronis konstant (γ).

Nils Henrik Abel

Nils Henrik Abel

Niels Henrik Abel ble født 5. august 1802 på Finnøy i Ryfylke.

Sammen med Sophus Lie regnes Abel som den fremste norske matematikeren i det nittende århundre, og de to er også de mest anerkjente norske matematikerne gjennom alle tider. Innenfor matematikken har han fremdeles et stort navn internasjonalt. Han er kanskje mest kjent for å ha bevist at den generelle femtegradsligningen ikke kan løses med de elementære regningsartene addisjon, subtraksjon, multiplikasjon, divisjon og rotutdragning.

Han døde av tuberkolose 6. april 1829, bare 26 år gammel.

Isaac Newton

Isaac Newton

Isaac Newton ble født 25. desember 1642 i England. Han blir betraktet som en av tidenes største vitenskapsmenn og matematikere.

Newtons hovedverk, Philosophiae Naturalis Principia Mathematica (ofte bare kalt Principia) ble publisert i 1687, og gjennom dette verket la Newton grunnlaget for den klassiske mekanikken. Han gikk ut fra Keplers lover for planetenes bevegelser, og han var den første til å vise at bevegelsen til objekter på jorda og objekter i himmelrommet følger de samme lovene. Newton gjorde også store oppdagelser i matematikken, og sammen med Leibniz regnes han som grunnleggeren av matematisk analyse (ofte kalt kalkulus).

Carl Friedrich Gauss

Carl Friedrich Gauss

Carl Friedrich Gauss ble født 30. april 1777 i Tyskland. Han er blitt genierklært og blir av og til omtalt som «matematikkens fyrste» (princeps mathematicorum) og «den største matematiker siden antikken»

Sammen med Leonhard Euler, Isaac Newton og Arkimedes regnes han blant de største matematikerne i historien. Gauss gjorde en rekke viktige oppdagelser innenfor matematikk, fysikk, geofysikk og astronomi.